top of page

«Fra uro til ro»

Som lærer er det nyttig å ha grunnleggende kunnskap om hvordan hjernen utvikles og fungerer. Kunnskap om hjernens fungering og organisering vil kunne være til hjelp for å forstå utviklingstraumatiserte elever, viktige prinsipper for organisering av undervisningen og nyttige grep for å hjelpe både deg selv og elevene (Fra uro til ro, 2020, s. 48).

Hjernen utvikles nedenfra og opp, og innenfra og ut (Fra Uro til ro; Perry, Pollard, Blakley, Baker & Vigilante, 1995; Nordanger & Braarud, 2017). Hjernen bygges i «sekvenser». Grunnmuren med hjernestammen og lillehjernene og deres funksjoner utvikles først. Deretter utvikles det limbiske system rundt hjernestammen og lillehjernen, og til slutt neokorteks på toppen av det hele (se figur). De mer avanserte delene av hjernen blir utviklet fra de mer grunnleggende delene, påvirkes også hjernen sekvensielt. Det vil si at neokorteks vil streve med å fungere som den skal dersom den må forholde seg til mange impulser fra hjernestammen.

Dette kan illustreres med et enkelt eksempel.

Vi har alle kjent på hvor vanskelig det kan være å konsentrere seg dersom man er veldig trøtt eller sulten. Det er fordi konsentrasjon er en oppgave som hovedsakelig lener seg på nettverk i neokorteks. Hjernestammen har derimot som oppgave å overvåke og regulere grunnleggende behov, som mat og hvile. Hjernestammen vil derfor sende signaler videre oppover i hjernen dersom den oppfatter at vi har behov for søvn eller mat. Disse signalene vil forstyrre neokorteks og gjøre at det blir vanskeligere å konsentrere seg. Søvn og mat regnes som viktigere behov å få dekket, enn læring og konsentrasjon.

​

​Ved læring endres hjernen fysisk. I en læringssituasjon skapes nye, fysiske forbindelser mellom nevroner i hjernen, og disse forbindelsene representerer den nye kunnskapen. Når man underviser elever må man forsøke å stimulere hjernen deres på en slik måte at det dannes nye nettverk mellom hjernecellene. For at læring skal kunne skje er det viktig at elevene har neokorteks tilgjengelig, og reguleringsstøtte vil da være viktig.

87 _edited.jpg
77_edited.jpg

Ulike former for regulering

harmoni_edited.png

Regulering ved hjelp av tanker og fornuft

relasjon_edited.png

Relasjonell regulering
 

gyngstol_edited.png

Sansemotorisk regulering

​

bottom of page