Trygg skolestart
​Overgangen fra barnehage til skole er en stor milepæl for både barn og foreldre, og i Verdal kommune legger vi stor vekt på at denne overgangen skal oppleves trygg, forutsigbar og positiv for barn, foreldre og ansatte. Verdal kommune ønsker at barn og foreldre skal oppleve at det er en bro mellom det arbeidet som er gjort i barnehagen, og det som venter barna på skolen. Barns erfaring og kompetanse fra barnehagen skal tas med inn i skolehverdagen.
For å sikre en trygg og god overgang fra barnehage til skole, er god kommunikasjon mellom ansatte en forutsetning. Ansatte i barnehage og skole skal i samarbeid med foresatte sikre at nødvendig informasjon blir overlevert. Skole inviterer barnehagene til overgangsmøter innen mai måned det året barna skal over til skole.
I 2018 ble det lovfestet at skoler og barnehager har plikt til å samarbeide om overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Forskning viser at man i småskolen bør bygge videre på den pedagogikken barna kjenner igjen fra barnehagen. Det vil fremme en trygg overgang for mange barn. Det kan for eksempel være at barna gjenkjenner aktiviteter som de holdt på med i barnehagen, eller måten skoledagen organiseres på har likhetstrekk med barnehagens organisering (– Overgangen fra barnehage til skole er for stor for barna (forskning.no))
Skole- hjem samarbeid
Hjemmet og skolen er to viktige arenaer for barns utvikling. For å skape et trygt, godt og inkluderende skolemiljø er dialogen mellom skole og hjem essensielt for å skape et godt samarbeid (Samarbeid mellom hjem og skole | udir.no).
​
Samarbeidet mellom skole og hjem er et gjensidig ansvar, men det er skolen som er pliktig til å ta initiativ og legge til rette for et godt samarbeid som er preget av positive samarbeidsrelasjoner.
Foreldremøter er en viktig arena for å styrke samarbeidet mellom skole og hjem, men også for at foresatte skal bli kjent med hverandre. Det har stor betydning for skolemiljøet at foresatte blir kjent med hverandre og hverandres barn.
Samarbeidet mellom hjem og skole omfatter både støtten foresatte gir barna sine for å fremme læring og utvikling, og direkte kontakt mellom skole, lærer og foresatte. Et godt samarbeid handler om både informasjon, dialog og medvirkning.
Foreldremøter
I Verdalsskolen gjennomfører vi:
-
Et foreldremøte hver vår for neste års 1.trinnsforesatte
-
To foreldremøter hvert skoleår
Lekse
Det er hovedsaklig leselekse som gis. Den skal være tilpasset barnets mestringsnivå. Leksen som gis skal ikke ta for lang tid, og den skal være en positiv opplevelse for barnet. Heimen må ta kontakt med skolen dersom leksesituasjonen er utfordrende.
God klasseledelse
God klasseledelse handler om viktigheten av å balansere struktur og regler med fleksibilitet og barnas valg i læringsmiljøer. De ansatte må være autorative voksne som er proaktive i organiseringen og måten beskjeder gis. Noen situasjoner krever klare og absolutte beskjeder, mens andre ganger kan indirekte metoder som påminnelser, ros og humor være mer effektive. Det er også viktig å gi barna muligheter til å ta egne valg og delta i problemløsning, noe som kan styrke deres evne til konflikthåndtering. Balansen mellom kontroll og frihet, samt bruk av positive virkemidler, er nøkkelen til et godt læringsmiljø.
Godt samarbeid mellom skole og heim er avgjørende for å skape et inkluderende og godt læringsmiljø.
​
​
Tips for god klasseledelse
-
Utarbeide klare og positivt formulerte regler for klasserommet i dialog med barna
-
Begrense antallet til mellom fire og sju regler
-
Henge opp reglene på veggen i klasserommet slik at alle kan se dem. Småtrinnselever trenger også bilder/illustrasjoner som en påminnelse
-
​Bruke positive beskjeder og påminnelser om forventede handlinger fremfor negative uttalelser når barna bryter grenser
-
Passe på at man har barnas oppmerksomhet før man gir beskjeder
​ -
Plassere barn som er lett avledbare nært de voksne
-
Omdirigere barn som mister fokus, ved å legge inn navnet deres i ett spørsmål, stille seg ved siden av dem, legge inn aktiviteter og ikke-verbale signaler
​​ -
Være kreativ i bruken av omdirigerende virkemidler - unngå gjentatte beskjeder. Bruk heller ikke-verbale signaler og engasjerende aktiviteter
-
Ha forutsigbare planer og rutiner for håndtering av overganger med bilder
-
Gi klare, konkrete beskjeder som er positivt formulert
-
Gi hyppig oppmerksomhet, veiledning, støtte, ros og oppmuntring til barn som engasjerer seg og gjør som de får beskjed om
​
Tilpasset opplæring
“Tilpasset opplæring gjelder alle elever, og skal i størst mulig grad skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet.” (Overordnet del 3.2 i Opplæringsloven)
Intensiv opplæring skal være en del av den ordinære tilpassede opplæringen. Det skal være en kortvarig og målrettet innsats fra skolen i lesing, skriving eller regning for elevene som har behov for det. Målet er at elever som trenger det, raskt skal få egnet støtte og oppfølging slik at problemene ikke får mulighet til å utvikle og forsterke seg videre i opplæringsløpet.
​
I begynneropplæringen har vi lagt vekt på metodene veiledet læring, fysisk aktiv læring og lek for å sikre en inkluderende praksis. Dette gjør at man kan gi tilpasset opplæring i den ordinære opplæringen, ved bruk av små grupper og korte økter med oppgaver tilpasset barnets mestringsnivå.
Lek
Lek og rekreasjon er essensielt for barns helse og velvære og stimulerer utviklingen av kreativitet, fantasi, selvtillit og mestringstro, så vel som fysisk, sosial og emosjonell styrke og dyktighet. De bidrar til alle sider av læring; de er en type deltakelse i hverdagslivet og er i seg selv av verdi for barnet, rett og slett ved gleden de gir. Forskning viser at leken også er sentral i barns spontane driv til utvikling, og at den spiller en viktig rolle i hjernens utvikling, særlig i de første leveårene. Lek og rekreasjon stimulerer barns evne til å forhandle, gjenvinne emosjonell balanse, løse konflikter og ta avgjørelser (...). Lek i Barnekonvensjonen – artikkel 31 (FN, 1989)
​
For barn er lek den aktiviteten de kan ta initiativ til og styre selv (Olsson, 2023; Schanke & Øksnes, 2022). Selv om leken styres av barna, må voksne være til stede, legge til rette for og noen ganger delta i leken. For å få til god barnestyrt lek der alle barn føler seg inkludert, må voksne vite hvordan de kan legge til rette for ulike typer lek og hvordan de kan støtte barna. De voksne må være tilgjengelige og oppmerksomme når barna leker. Gjennom observasjon av barn i lek kan de voksne tilegne seg viktig informasjon. Det er en tid der de kan støtte barn som strever sosialt, få muligheten til å se alle barna og bygge relasjon til barna. Barn holder seg gjerne i lek over lengre tid dersom en voksen deltar eller viser interesse i leken. Det er enklere å sørge for at sårbare elever er inkludert ved å starte opp en lek sammen med det sårbare barnet, fremfor å forsøke å få med det sårbare barnet inn i en lek som allerede har vart en stund. Voksne som leker tiltrekker seg barn.
(Tønsberg kommune, lekende lett skolestart).
Fri lek
I begynneropplæringen skal det legges til rette for fri lek hver dag.