Gjennom et kompetanseløft i Verdal kommune skal personalet i Verdalsbarnehagene ha kunnskap om barns nevrobiologiske utvikling og forstå hvordan trygghet, relasjoner og stress påvirker barnets kapasitet for lek, læring og samspill. Med kunnskap om nevrobiologisk utviklingspsykologi skal de voksne møte barna med forståelse for at barns uttrykk og atferd alltid må sees i sammenheng med barnets utviklingsnivå, behov og opplevelse av trygghet.
I Verdalsbarnehagen skal personalet ha en grunnleggende forståelse av hvordan hjernen utvikles og fungerer. Denne kunnskapen skal være til støtte og hjelp for å forstå barns atferd, og gi gode verktøy for å støtte barn i lek, læring og samspill. Barn utvikler seg i relasjon med andre, og erfaringer og samspill er med å forme hjernen gjennom hele oppveksten.
Hjernen utvikles nedenfra og opp, og innenfra og ut. Gjennom “den tredelte hjernen”, som er en pedagogisk modell, kan man lettere forklare hvordan ulike deler av hjernen påvirker hvordan vi har det, og hva vi får til i hverdagen (Johannessen og Bakken, 2020).
Nederst finner vi hjernestammen, der nettverk som ivaretar grunnleggende funksjoner og kroppens stressrespons ligger. Nettverkene i denne delen av hjernen registrerer blant annet sult, trøtthet, smerte og sykdom, og om omgivelsene oppleves som trygge eller utrygge. Kroppen vurderer til enhver tid spørsmålet: «Er det trygt eller utrygt?» Dersom hjernestammen vurderer noe som utrygt, vil kroppens stressrespons aktiveres.
Videre i hjernen finner vi det limbiske system, som har betydning for følelser, tilknytning og relasjoner. Den øverste og mest avanserte delen av hjernen er cortex, som blant annet hjelper oss med språk, impulskontroll, problemløsning, samarbeid og evnen til å ta imot beskjeder.
Når stressresponsen aktiveres, vil det påvirke hvordan de øvrige delene av hjernen fungerer. Kroppen vil da prioritere trygghet og overlevelse fremfor læring og refleksjon. Man vil da ha mindre tilgang til språk, impulskontroll, fleksibilitet og evne til samarbeid. I slike situasjoner handler ikke barnets reaksjoner om vond vilje, men om redusert kapasitet.
Stressresponsen kan aktiveres av mange ulike forhold, og vil variere fra barn til barn. Det kan handle om ytre forhold som lyd, lys, strukturer og rammer, eller indre forhold som sult, søvnmangel, allergi og sykdom. Relasjonelle faktorer som kroppsspråk, ansiktsuttrykk og tonefall vil også påvirke barnets opplevelse av trygghet.
Hva som aktiverer stressresponssystemet vil være individuelt, ut fra erfaring og toleranse. Barn kan også ha ulike kapasitet fra dag til dag, og det som kan oppleves som håndterbart en dag, kan være krevende dagen etter.
I et nevrobiologisk perspektiv kan dermed “all atferd gi mening”, og barns handlinger er dermed et uttrykk for hva som skjer på innsiden av kroppen, og hva barnet har kapasitet til akkurat nå. Når personalet i Verdalsbarnehagen legger til rette for trygge relasjoner, forutsigbarhet og støtte til regulering og ivaretakelse av grunnleggende behov, bidrar man til at barnet får bedre tilgang til språk, lek, læring og sosialt samspill
