A
B
C
Bokstavinnlæring
Forskning viser at en rask bokstavinnlæring med to bokstaver i uka bidrar til bedre leseferdigheter for de fleste elever. Ved å benytte en rask progresjon hjelper det lærerne med å tidlig identifisere og hjelpe elever som strever, og man vil få mulighet til å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt. Samtidig gir denne metoden mulighet til å ha flere runder med repetisjon av bokstavene, og tilpasse til hver enkelt elev (Lesesenteret, Rask tilgang til bokstavene gjør at flere førsteklassinger blir gode lesere | Universitetet i Stavanger).
Slik gjør vi det i Verdalsskolen
I bokstavinnlæringen i Verdalsskolene skal elevene lære både små og store bokstaver, med hovedvekt på de små, og det skal være fokus på koblingen mellom bokstav og lyd. Bokstavlyden skal være i fokus, men elevene skal bevisstgjøres på at bokstaven har et navn. Elevene skal fra første skoledag ha tilgang til alle bokstavene i klasserommet ved at bokstavplansjer henger oppe. Det anbefales at elevene har tilgjengelig bokstavhjelpere på pultene.
!
Parallelt med bokstavinnlæringen skal elevene møte meningsfulle tekster og skriveoppgaver på sitt mestringsnivå.
Kjennetegn på god bokstavkunnskap
God bokstavkunnskap kjennetegnes av at eleven raskt gjenkjenner bokstavene, kan si hva den heter, har automatisert bokstavlyden og vet hvordan den skal formes (Hustadvika).
Forslag til hvordan bokstavintroduksjon kan gjennomføres:
Bokstavnavn (2 min)
Si til elevene: Hva heter denne bokstaven? Ja, _ er navnet til bokstaven. Pek på den store (versal) og den lille bokstaven (minuskel) i ulik rekkefølge, og be elevene si bokstavnavnet. Gjenta noen ganger. Vis samtidig elevene hvordan bokstavene skrives, og forklar bokstavformen med enkle ord.
Få bruke bokstavene i egen skriving
Gi elevene ulike skriveoppdrag tilpasset det dere jobber med, for eksempel tankekart og lister knyttet til bokstaven eller skriveoppdrag knyttet til temaer dere jobber med.
Gjenkjenne bokstaven i tekst (5 min)
Si til elevene: Nå skal vi gå på bokstavjakt i denne teksten. Når dere oppdager bokstaven, skal dere si bokstavlyden. Her kan dere ha en kort tekst på tavla eller smarttavla. Læreren leser og peker, og elevene sier lyden høyt når bokstaven dukker opp i teksten.
Fase
Beskrivelse
Presentasjon av bokstaven (4 min)
Start med noe kjent. Presenter gjerne elevnavn, lærernavn, stedsnavn eller andre nære og kjente ord som starter med bokstaven og som inneholder bokstaven som skal introduseres. Disse navnene kan gjerne være skrevet opp på forhånd. Få elevene til å undre seg: Hvorfor er akkurat disse navnene eller ordene skrevet opp?
Bokstavlyd (4 min)
Si til elevene: Bokstaven _ har lyden / /. Når jeg sier lyden / /, gjør jeg slik _ med munnen og tungen. Si bokstavlyden sammen med meg. Pek på den store og den lille bokstaven samtidig som dere sier lyden. Elevene må også få kjennskap til at vokalene har samme bokstavnavn og bokstavlyd.
Skrive bokstaven (5 min)
Si til elevene: Nå skal jeg vise dere hvordan vi skriver bokstaven _. Vis og forklar startpunktet, skriveretningen og sluttpunktet for både den store og den lille bokstaven. Si til elevene: Ta opp skrivehånda di og skriv bokstaven i lufta sammen med meg. Pass på å stå samme vei som elevene, slik at de kan kopiere det du gjør.
Kilde: Skriving i begynneropplæringen - en praktisk innføring
Lesing
Målet med god leseopplæring er å legge til rette for refleksjon over hva lesing er og hvordan man kan arbeide med lesing i klasserommet, i tråd med overordnet del i LK20 som understreker betydningen lesing har gjennom hele opplæringsløpet. Lesing er en av de fem grunnleggende ferdighetene, og leseopplæring skal skje i alle fag. God leseopplæring handler om å utvikle lesere som er engasjerte, strategiske, og som har gode språklige ferdigheter og god tekstkompetanse.
Det finnes ulike tilnærminger til leseundervisningen; syntetisk og analytisk metode. Nyere forskning viser at en balansert tilnærming av disse metodene gir best leseundervisning.
Veiledet lesing er en arbeidsmåte som gir læreren muntligheten til å legge til rette for en undervisning som gir elevene god bokstavkunnskap og gode lese- og skriveferdigheter.
Å legge til rette for å veilede elever i mindre grupper gjør det mulig for lærere å gi umiddelbar, målrettet og tilpasset opplæring (Sharon Gibson, 2009). Ved å benytte seg av stasjonsundervisning som organisering for å kunne gjennomføre veiledet læring, vil undervisningen kunne tilpasses hver enkelt elev, jf. Opplæringslæringsloven §11-4.
​​
Slik gjør vi det i Verdalsskolen
I leseopplæringen i Verdalsskolene skal elevene møte systematisk bruk av veiledet lesing. Veiledet lesing er en strukturert og målrettet metode for leseopplæring der lærer veileder små grupper på 4-6 elever. Dette sikrer at alle elever blir sett, og får lesetekster tilpasset sitt mestringsnivå. I veiledet lesing brukes småbøker der alle elevene på gruppa har samme tekst, og valg av bok tilpasses de ulike gruppene og deres mestringsnivå.
!
Arbeide kontinuerlig med høyfrekvente ord.
Skriving
Skriving fra første dag: Ved skolestart har allerede en del elever lært seg en del bokstaver, og de har brukt skribleskrift eller lekeskrift i en eller annen form. Etter hvert oppdager de sammenhengen mellom lyd og bokstav gjennom skriving, og de trenger ikke å ha lært seg alle bokstavene før de får skrive. Skriving og lesing er understøttende prosesser (Hustadvika).
Engelsk
Engelskundervisningen i begynneropplæringen skal legge grunnlaget for en positiv og motiverende opplevelse av å lære et nytt språk. Gjennom lek, utforskning og tilpasning til elevenes nivå skal undervisningen fremme språklig nysgjerrighet og bygge grunnleggende ferdigheter i både muntlig og skriftlig engelsk.
I engelskundervisningen i Verdalskolene skal det for elevene på 1.trinn primært fokuseres på å utvikle muntlige ferdigheter. Dette skjer best gjennom hverdagslige samtaler, bruk av rim, regler og sanger. Videre i opplæringen skal elevene møte engelske tekster som er tilpasset deres mestringsnivå gjennom veiledet lesing. Elevene skal også få mulighet til å utforske skriving på engelsk. Veiledet skriving anbefales som metode.
!
Det er viktig å arbeide med de ulike fonemene i det engelske språket.
Litteratur i undervisningen
​Litteratur er en verdifull inngang til engelskopplæringen, og billedbøker skal brukes aktivt for å introdusere mer enn enkeltord og fraser. Kjente bøker som også finnes på norsk, som The very hungry caterpillar, Brown Bear, Brown Bear, What do you see? Kan gi gjenkjennelse og støtte til språkforståelsen.
Matematikk
Matematikkundervisningen i begynneropplæringen skal legge grunnlaget for en positiv og utforskende tilnærming til faget, der elevenes nysgjerrighet og undring stimuleres. Dette innebærer at lærerne skaper et læringsmiljø der det er trygt å stille spørsmål, utforske løsninger, gjøre feil og utvikle forståelse gjennom refleksjon og samarbeid.
Slik gjør vi det i Verdalsskolen
Tydelige rammer
I matematikkundervisningen skal elevene møte en matematikkundervisning som er preget av en utforskende tilnærming. Elevene lærer best når de opplever mestring og engasjement gjennom aktiviteter med lav inngangsterskel og høy takhøyde. Oppgavene som gis skal gi elevene mulighet til å delta ut fra sitt nivå, samtidig som deres matematiske tenkning blir utfordret.
I Verdalsskolen er vi bevisst på at barn som har eksekutive utfordringer kan oppleve en utforskende matematikkundervisning som utfordrende, og vil ha behov for at undervisningen rammes inn på en tydelig og strukturert måte.
!
Fysiske konkreter skal være en naturlig del av undervisningen
!
Forskning viser at det er sammenheng mellom motorikk og matematikkferdigheter. Aktiviteter som klatring, puslespill og kaste/ta imot ball er gunstig å øve på i småskolen.
Muntlige ferdigheter
​Barn begynner å utvikle sine muntlige ferdigheter allerede i småbarnsalderen. Skolen har derfor et ansvar for å videreutvikle disse ferdighetene, og gi elevene mulighet til å bruke språket i ulike språklige situasjoner. Dette betyr at elevene må få erfaringer med både faglig og dagligdags kommunikasjon. Forskning viser at elever tilpasser språket sitt til ulike kontekster, noe som understøtter behovet for å skape varierte språksituasjoner i skolehverdagen. Ved å tilrettelegge for dette kan elevene oppøve sine kommunikative ferdigheter og lære å tilpasse språket til ulike samtalesituasjoner (Tanem, I og Jensen, L., 2023). 
Slik gjør vi det i Verdalsskolen
I Verdalsskolen skal muntlige ferdigheter være en viktig del av skolens arbeid, og det skal legges til rette for at elevene får bruke språket sitt i ulike kontekster hver dag. Dette sikres gjennom daglig samlingskrok, høytlesning, utforskende samtaler, dramatisering og litterære samtaler. I tillegg vil aktiviteter som sang, rim og regler bidra til å skape en helhetlig språkopplæring. 
!
Elevene skal møte høytlesning hver dag
Dialog og samtale
Muntlige ferdigheter handler ikke bare om å snakke, men også om å lytte aktivt og reflektere over det som blir sagt. Gjennom dialog og samtale i klasserommet vil elevene lære seg viktigheten av å lytte til hverandre, stille spørsmål, og bygge videre på det andre sier.
Varierte arbeidsmetoder for å utvikle muntlige ferdigheter:
- Samtale rundt måltid
- Dialogbasert undervisning
- Dramatisering
- Hemmeligpose
- Kims lek
- Alias
- Historieterninger
- Tegne/konstruere etter instruksjon
- Frilek
- Fagspesifikk lek
- Utforskende samtaler
​
Digitale ferdigheter:
Det er viktig å skille mellom digitale ferdigheter, og annen skjermbruk i skolen. Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser. Det innebærer å kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.
Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye og endrede læringsprosesser og arbeidsmetoder, men stiller også økte krav til dømmekraft.
Slik gjør vi det i Verdalsskolen
I Verdalsskolen skal elevene få utvikle sine digitale ferdigheter gjennom å få kunnskap og erfaring ved å benytte ulike digitale verktøy. Elevene blir kjent med iPad som et digitalt verktøy i småskolen, og videre PC fra 5. trinn. Når elevene får sin iPad, følger det et ansvar for oss som skole. Vi innfører regler for bruk av iPad, og vi har fokus på å være trygg på nett. Allerede fra 1. trinn jobber vi med digital dømmekraft, for eksempel med materiell fra «trygge veier på nett».